– Helsefremmende arbeid handler grunnleggende om folks muligheter til å påvirke og ha kontroll over forhold av betydning for helse.
Erkjennelsen
I arbeidet mitt med jobbengasjement og helsefremming observerer jeg at opplevelsen av ‘å ha suksess’, ‘å være vellykket’ og ‘å ha et godt liv’ er i endring. Det er for mange ikke lengre tilstrekkelig å være vellykket i form av karriere, penger og materiell status. Jeg observerer et driv etter å bli seg selv fullt og helt, å være sann, bevisst, og å skape et liv som gir dyp mening og boblende engasjement. Jeg observerer også inderlige ønsker om å være tydelig og synlig i sitt selvuttrykk, og i berusende frihetsfølelse kunne slippe løs egne ressurser. Jeg hører om trangen til å oppleve dyp nærhet med dem man lever sammen med, og en higen etter relasjoner som fremmer gjensidig vekst både på jobben og ellers. Jeg lytter til fortellinger om å forstå det som kaller og trekker og driver og å forbinde seg til det. Jeg blir fortalt inderlige ønsker om å lene seg inn i sitt potensial, få det i blomst, og gjøre en betydningsfull forskjell i andre menneskers liv, og med sitt bevisste bidrag være med å forme verdens fremtid, både i det nære og i det omfangsrike. Kvinner og menn forteller om et engasjement for noe som er større enn egen vellykkethet og suksess. Det er et driv etter å aktualisere seg selv til det beste for andre og samfunnet vi lever i. Det er mye vakkert som skjer når en person bestemmer seg for å følge den indre drivende rettetheten. For meg som doktor i helsefremming blir jeg grepet av glansen i øynene, innsikten som med ett gjør at man må le høyt, modenheten og visdommen som gir fylde og ro på en ny måte, og ikke minst blir jeg grepet av at engasjementet, vitaliteten, meningen, roen og gleden øker.
Utgangspunktet er ofte uro
Opplever du å være bevisst og ressurssterk, men likevel ha en tendens til å forstrekke deg? Har du følelsen av noe ugjort? Et driv inni deg som du lengter etter å forbinde deg til, men som du ikke riktig får tak på? Et dypt ønske om å få mer ut av jobb, relasjoner, av livet i sin alminnelighet? Kanskje kjenner du på et gap mellom det du lengter etter og det du opplever i hverdagen? Kanskje har du gått deg fast i spor som ikke gjør deg glad? Kanskje er det opplevelser av tomhet, uro, bekymring, resignasjon, og en følelse av utbrenthet som preger hverdagen din? Kanskje har du følelsen av at det må jo være noe mer til dette livet?
Kanskje er du nesten skamfull over å tenke slike tanker, siden du på overflaten, i dagliglivet, lever et vellykket liv. Men kanskje merker du likevel en uro som ikke lar deg i fred? Og dersom du snakker med venner og familie om det, så sier de kanskje:
‘Hva er det du mener, eller maser med, du har jo en flott jobb, karriere, utdannelse, god familie, partner, barn, fint hus, bil, klær, du er jo så vellykket, er du ikke fornøyd, hva mener du med tomhet, mangel på mening, uro, noe som mangler, noe mer, du har vel ingen grunn til å være nedfor eller deprimert. Skjerp deg, nå må du nyte det du har, og det du har oppnådd.’
Og kanskje høres dialogen du har med deg selv også slik ut? Kanskje skjerper du deg da, forsøker å legge lokk på uroen, og du fortsetter som før?
“Å skjerpe seg” fungerer sjelden lenge av gangen. Følelsen av uro, den gir seg ikke. Uroen kan dempes i blant når vi for eksempel er på reise, kjøper noe nytt, planlegger et selskap, tar oss et glass vin når vi fordyper oss i et prosjekt på jobben som tar det meste av energien vår, eller når vi trener. Men, den kommer som regel tilbake igjen, og den har en tendens til å bli sterkere og sterkere jo mer vi forsøker å skyve den vekk.
Et veiledningsprogram som hjelper deg å lytte
Jeg tilbyr et personlig undervisnings- og veiledningsprogram som handler om selvaktualisering. Programmet er eksklusivt, tett og nært. Det er designet for å gi en opplevelse av å bli grundig sett og hørt, og hjelpe deg å få større klarhet i hva en slik indre uro kan bety. Det er et kraftfullt redskap for bevisstgjøring og vekst. Du vil få hjelp til å se klarere det som til nå har gitt opplevelsen av å stå fast, og det som har hindret deg i å ta de stegene du lengter etter. Veiledningsprogrammet handler også om å gjenvinne, opprettholde, og forsterke vitalitet, livsengasjement, mening og glede.
Programmet er transformativt og helsefremmende. Utgangspunktet er forbindelsen til indre driv og opplevelsen av det som kaller. Vi arbeider deretter med relasjonen til deg selv, relasjonen til andre, relasjonen til din viktigste aktivitet/arbeidet, og relasjonen til livet/eksistensen. Målet er en styrket opplevelse av sammenheng fra indre driv til livet i hverdagen, og derigjennom tydeligere opplevelse av å være sann, hel, bevisst og synlig.
Programmet bygger på Salutogenese og Selvtuning som jeg og mine kolleger på Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Bergen har forsket på og utviklet gjennom mange år.
Balansen mellom feminin og maskulin kraft
Det er altså mulig å ytre sett være vellykket, og smertefullt nedtrykt og forvirret på innsiden samtidig. Dette er et paradoks. Noe av forklaringen kan ligge i at vi langt på vei arbeider i en kultur som har kultivert den maskuline væremåten, det ‘å leve fra hodet’. For å være vellykket og gjøre såkalt karriere, har mange av oss lært oss å arbeide logisk, analytisk, rasjonelt og planmessig og å koble bort de sidene av oss som tradisjonelt er assosiert med mykhet, sårbarhet, undring, ikke vite alle svarene, men være nysgjerrig, ustrukturert, romslig, omfavnede, lyttende osv.
Jeg har gått karriereveien. Det har krevd av meg å være veldig strukturert, målrettet, ytrestyrt, logisk, analytisk. Samtidig så kjente jeg meg mer og mer frakoblet meg selv og mine dypere behov og ønsker. Da barna var små var jeg i gang med karrieren, men valgte likevel å jobbe redusert for å ta vare på barna, sørge for at de fikk det roligere, og ha en mamma rundt seg som var mindre sliten. Men paradoksalt nok så var denne tiden også preget at en indre uro for meg. Det var noe som manglet, jeg følte at tiden gikk fra meg, at jeg var satt på sidelinja. Det var som om min intellektuelle nysgjerrighet og driv ikke fikk nok næring. Jeg ble frustrert og sliten.
I den karrieredrevne delen av livet mitt fanget jeg nok innimellom opp uro, utilfredshet, nedsatt engasjement, vitalitet og glede i meg selv, men jeg tok ikke signalene særlig på alvor. Jeg skjøv dem vekk og gikk på videre; helt til jeg ble tvunget i kne. Selv da konstruerte jeg forklaringer for meg selv, for hjelpeapparatet, og familien som førte til at jeg kunne gå tilbake til arbeidet etter hvert som energien bygget seg opp igjen. Jeg gjorde få justeringer. Det handlet om å fortsette der jeg slapp. Inntil jeg var så sliten at jeg trengte en pause. Sakte, og med stor motstand, forsto jeg at jeg hadde behov for å gjøre større og mer omveltende endringer. Det var en utrolig lettelse da jeg aksepterte det, men det var smertefullt og vanskelig å komme dit. Jeg måtte lære meg å lytte og ta meg selv mer på alvor. Transformasjonen var opplysende og helgjørende. Det var herlig når det igjen begynt å synge inni meg. Jeg endte med å si opp jobben på universitetet for å kunne fokusere fullt og helt på å undervise, veilede, og støtte medmennesker til økt opplevelse av sammenheng, helhet, autentisitet, engasjement og livsglede.
Så, hva er dette indre drivet, denne følelsen av noe mer, av noe annerledes? I dag forstår jeg det som at vi forsøker å minne oss selv på uforløste ressurser og muligheter. Det kan forstås som en slags utviklingsimpuls, impulsen til å selvaktualisere, impulsen til å bringe fram det største mulige potensiale av hvem jeg kan være.
Impulsen til å bli alt vi kan være, bli hel og slå ut i blomst, er kanskje den samme kreative impulsen som får en larve til å bli en puppe og til slutt en sommerfugl. Det er en merking eller sansing av den personen vi kan bli og er ment å være. Det er en sansing av den type relasjon vi kan være en del av, det bidraget vi kan gi til noe som er større enn oss selv. Følelsen av driv og dype lengsler er potensialets stemme. Uroen kommer når vi ikke lytter. Frustrasjonen og tristheten kommer når vi ikke forstår hvordan vi kan få tak på det, og komme i inngripen med det.
Den maskuline kraften
Den maskuline kraftens kjennetegn er kontroll. Maskulin kraft opererer utfra en forståelse av at det er noe der ute vi helst vil ha kontroll på. Prosjektledelse, strategier, tenke linjert, resonere, analysere, dele opp, gjøre oversiktlig, osv., er ferdigheter som hjelper oss med det. Vi etterstreber å se alle stegene i det vi ønsker å skape, og vi legger en strategi for å nå målet. Fra en slik logikk, trenger vi vanligvis å se veien fram til det vi vil oppnå før vi ønsker å investere i det. Når selvaktualisering er det vi vil oppnå, så vil vi ut fra en slik maskulin logikk prøve å tenke oss til hvordan det skal skje. Da vil vi sannsynligvis oppleve at vi ikke får det til. Vi trenger andre sett med ferdigheter i tillegg. Selvaktualisering kan ikke organiseres som et klassisk prosjekt. Aktualiseringen blir uklar og utydelig, til tross for at vi kjenner driv, lengsler og potensial inni oss. Ved bruk av kun maskuline ferdigheter vil vi sannsynligvis mislykkes, og det er normalt å tape energi, vitalitet, mening og glede som følge av det.
Den feminine kraften
Den feminine kraftens kjennetegn er undring, åpenhet, dyp lytting og mottagelighet. Når et menneske søker å aktualisere sitt potensial, skjer veksten innenfra og ut. En roses frø må plantes i næringsrik jord, spirene må beskyttes ved at det lukes, vannes og næres. Se for deg hvordan bestanddelene i jord, luft og vann organiserer seg rundt potensialet i en eikenøtt slik at det slår rot, springer ut og vokser til å bli et eiketre. Det krever kanskje et tankesprang for mange av oss, men er det så underlig å forestille seg at samme prosessen skjer i et menneske rundt vår vekst? Vår oppgave blir å foredle forholdene, å pløye og nære jordsmonnet, vi må luke og sørge for lys, vann, og beskytte mot for mye vind. Vi trenger først og fremst å være forbundet til eget driv. Drivet og lengselen kan forstås som potensialets frø.
Utbrenthet
Det potensialet vi kan merke i oss når vi lytter innover, erfarer jeg som reelt. Utfordringen er at vi ofte ikke har så god forståelse for hvordan potensialet kan utvikles. Vi har egentlig ikke noe referansepunkt for det vi vil skape og ønsker å få til. Min erfaring er at usikkerheten kan føre til at jeg begynner å tvile på meg selv, jeg begynner å nøle, og får en følelse av mistro til det jeg kjenner inni meg, en følelse av at det rett og slett er umulig og ikke verdt min oppmerksomhet. I beste fall tenker jeg kanskje: ‘ok, jeg venter og ser’. Det som skjer da med den drivende rettetheten vi dypets sett lengter etter å forbinde oss til, er at vi ikke lengre er fullt ut engasjert. Vi orker ikke å engasjere oss lengre. Dette er faktisk en dimensjon ved det å bli utbrent – livsengasjementet brenner ut. Vi resignerer, eller går i ventemodus. Vi har midlertidig mistet forbindelsen til vårt indre driv. Jeg erfarer at vi ikke kan bli kraftfulle personer i vekst, når vi har mistet forbindelsen til det indre drivet.
Vi planter potensialets frø når vi forbinder oss til drivet, lengslene eller det som kaller. Deretter trenger vi å kultivere evnen til å lytte dypt, undre oss, stille åpnende spørsmål, være nysgjerrig, mottagelig, aktivere intuisjonen, og berede evnen til å samarbeide med andre på støttende og utviklende måter i vekstprosessen. I salutogenese er vi opptatt av å fremme oppbyggelige prosesser og få til en utvikling i retning av et stadig sterkere helsebilde. Min erfaring er at selvaktualiseringsprosessen slik jeg har beskrevet den her, stimulerer mening, glede og vitalitet. I et salutogent perspektiv vil prosessen være helsefremmende for den som gjennomgår den, og ofte til glede og nytte for menneskene rundt.
Undervisning og veiledning i helsefremmende transformasjon
Helsefremmende arbeid handler grunnleggende om folks muligheter til å påvirke og ha kontroll over forhold av betydning for helse. Salutogense er læren om det som bringer helse (av latinske salus/helse eller velferd, og det greske genesis/kilde eller utspring). Målet med salutogenese er økt opplevelse av helse og velvære for enkeltmennesker, familier, arbeidsplasser, lokalsamfunn, og storsamfunn. Et av de viktigste virkemidlene er å styrke opplevelsen av sammenheng.
Helse består av flere menneskelige dimensjoner (fysisk, psykisk, sosialt, åndelig) som virker sammen i et hele. Å fremme helse handler om å styrke kapasiteten til å håndtere, forstå, tilpasse seg, og utvikle seg med smidighet og styrke. Det handler om å ikke bli overveldet og uhensiktsmessig tynget av livets uunngåelige vanskeligheter og dermed ha overskudd til hverdagens krav og muligheter. Ut fra en salutogen forståelse bedres eller svekkes helse avhengig av hvordan ressursene våre er utforsket, tilgjengeliggjort og hensiktsmessig tatt i bruk. Ressursene kan være psykologiske, intellektuelle, materielle, åndelige, sosiale og kulturelle. Det overordnede målet i salutogenese er å identifisere og stryke en god helseutvikling, og å identifisere og snu en nedbrytende utvikling. Helse er dynamisk og alltid i endring.
En styrkende helseutvikling beveger seg mot stadig større forbindelse til, og integrasjon av egne følelser og behov, tilknytning til andre, og utvikling av en moden tro på å være en del av et større hele. En styrkende helseutvikling gir økende opplevelse av å ha det godt, av mening, vitalitet, engasjement, av ro og glede. En nedbrytende helseutvikling beveger seg mot stadig mer frakobling fra egne følelser og behov, isolasjon fra andre, og manglende tro på å ha en verdifull plass i en inkluderende verden. En nedbrytende helseutvikling gir gradvis redusert opplevelse av å ha det godt, av mening, vitalitet, engasjement, av økende uro og mindre glede.
Helsefremmende veiledning innebærer at klienten oppøver en introspeksjon – sanse – reflektere – handle kompetanse for styrking av opplevelse av sammenheng. Denne selvomsorgsprosessen kalles ‘Selvtuning’. Styrking av opplevelse av sammenheng tar utgangspunkt i bevisstgjøringen av, og forbindelsen til, eget indre driv og dype lengsler. Drivet og lengslene kan forstås som frøene til det som gjerne vil utvikles og vokse fram i oss. Det neste steget blir å plante frøene i næringsrik jord slik at de kan slå rot og slå ut i blomst. Når vi på denne måten opplever sammenheng innenfra og ut i hverdagslivet styrkes opplevelsen av å ha det godt, av mening, vitalitet, engasjement, og ro og glede. Drivet, lengslene og kallet, er en viktig ressurs. Ved å lære oss å åpne for, merke, lytte, og ta signalene på alvor, styrker vi kapasiteten til selvomsorg med økende opplevelse av å være sann, hel, bevisst og synlig som resultat.
Hva er transformasjon?
En transformasjon innebærer endringer på identitetsplan, og i en persons verdisystem. Tre nivåer av endringer må skje for at en transformasjon skal være fullstendig. Det må skje endringer i hvordan en person forstår seg selv (psykologisk nivå). Det må skje endringer i hva personen tenker om andre, om livet, om verden, om universet (verdi- og livssynsnivå). Det må skje endringer i atferd ved at det utvikles nye ferdigheter som muliggjør integrering og kroppsliggjøring av det endrede verdi- og livssynet (atferdsnivå).
I transformativ veiledning utvikles en vekstorientert relasjon mellom klient og veileder preget av undring, lytting, åpenhet, støtte, trygghet og tillit. Kvaliteten på relasjonen er av betydning for klientens mulighet til å utforske og få en fornemmelse av eget driv, nåværende antagelser og måter å være på. Prosessen bidrar til at klienten kan bevisstgjøre og utvide kapasiteten til mer nyansert meningsdannelse, som i sin tur gir mulighet til utvikling av nye væremåter, ferdigheter og kapasiteter. I transformativ veiledning er vi ikke opptatt av fortiden for å utvikle oss emosjonelt, vi er opptatt av den meningen som ble tillagt det som skjedde som fremdeles er aktivt i dag. Fokuset er på hvordan vi som voksne, med de ressursene vi nå har, kan utforske meningen vi skapte rundt den gamle historien og forstå den på nye måter. Vi ønsker å identifisere og få innsikt i meningsdannelsen og betrakte den fra den voksnes evne til å se nyanser, ulike perspektiv og paradokser.
Helsefremmende, transformativ veiledning er helgjørende og opplysende.
Veiledning er ikke psykoterapi
Veiledning er ikke psykoterapi, jeg er ikke psykolog. Jeg har en doktorgrad i helsefremmende arbeid. Til forskjell fra å ha samtaler som har fortiden som omdreiningspunkt, er disse veiledningssamtalene orientert rundt den fremtiden du gjerne vil skape for deg selv og andre. Vi arbeider sammen som partnere for å avdekke og utforske det som til nå har hindret deg i å få tatt ut ressursene og styrkene dine så optimalt som mulig. Jeg ønsker å støtte deg i å utvikle din selvomsorg, slik at du kan få solid kontakt med ditt indre driv. Ønsket er at du kommer i en oppbyggelig helseutvikling, at du utvikler robusthet, og raskt finner fotfestet skulle du oppleve å vakle. Målet er at du vil oppleve å leve i god overensstemmelse med indre driv, og at dette styrker din opplevelse av sammenheng, og opplevelsen av å være sann, hel, bevisst og synlig. Målet er transformasjon av gamle fastlåste meningsmønstre og å komme inn i en styrkende helseutvikling som gir økt opplevelse av å ha det godt, av mening, vitalitet, engasjement, av ro og glede.
Veiledningen er ikke behandling
Veiledning er ikke behandling for vanskelige emosjonelle utfordringer slik som alvorlig depresjon, angst eller traumer. Dersom du opplever noe av dette, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med din fastlege for utredning og tradisjonell behandling i stedet. Får du allerede behandling for en psykologisk utfordring, ber jeg deg om å informere terapeuten din om at du deltar i veiledningsprogrammet. Programmet kan endre din nåværende måte å betrakte livet på.
Undervisnings- og veiledningstilbudet til grupper
Hensikten er å utforske de områdene deltagerne i gruppen opplever å ha et gap mellom indre driv og hverdagsliv, for deretter å støtte hverandre i å finne fram til de selvaktualiseringsprosessene de virkelig kjenner en trang til å ta fatt på. Gruppen vil deretter fungere som en heiagjeng som har til hensikt å tilby en struktur for inspirasjon, støtte, klarhet, ressursdeling, kreativ ideutvikling, ansvarliggjøring og mot. Gruppens medlemmer utvikler sammen et trygt, oppbyggelig og varmt rom for vekst og utvikling.
Vi arbeider etter prinsippet: “Ingen kan bli seg selv helt alene”. Gruppen har til hensikt å være et sted hvor det kan skje. Det er en viktig hensikt med gruppen å utforske og utvikle kompetansen som skal til for at gruppen nettopp fungerer som et trygt, oppbyggelig og varmt sted for vekst og utvikling. Gruppen vil derfor være selvreflekterende og utforskende på hva som fungerer og ikke fungerer i egen samhandling. Tilbudet tilrettelegger dermed både for individuelle prosesser og utvikling av relasjonell kompetanse.
Gruppene tilbyr samtale med mening, individuell vekst og utvikling av støttende nettverk. Målet er å danne fellesskap for utvikling og støtte på et nivå du sjelden eller aldri har opplevd før.
Er du nysgjerrig?
Ta kontakt med meg for en liten prat, eller en litt lengre utforskningssamtale. Samtalen innebærer ingen forpliktelse og er gratis. Den har kun til hensikt å gi ytterligere informasjon og hjelpe deg å se klarere om denne type veiledning eller gruppedeltagelse er det du er på jakt etter. Utforskningen tar vanligvis 45 – 60 minutter. Samtalen foregår på telefon eller på nett.