Jeg har altså gjort såkalt karriere i livet. Men jeg har hatt alvorlige sykdomsperioder ledsaget av utmattelse og følelse av utbrenthet underveis. I denne karrieredrevne perioden av livet mitt fanget jeg nok innimellom opp uro, utilfredshet, nedsatt engasjement, vitalitet og glede i meg selv, men jeg tok ikke signalene særlig på alvor. Jeg skjøv dem vekk og gikk på videre; helt til jeg ble tvunget i kne. Men selv da konstruerte jeg forklaringer for meg selv, for hjelpeapparatet, og familien som førte til at jeg kunne gå tilbake til arbeidet da energien så smått bygget seg opp igjen. Jeg gjorde få justeringer. Det handlet om å fortsette der jeg slapp. Inntil jeg påny ble syk. Sakte, og med stor motstand, forsto jeg at jeg trengte å gjøre større og for meg drastiske endringer. Det var en utrolig lettelse da jeg forsto og aksepterte det, men det var smertefullt og veldig vanskelig å komme dit. Jeg hadde jo studert helsefremmende prosessene inngående i mange år. Nå forsto jeg at jeg måtte transformere forståelsen av meg selv, av andre, og av hva som er mulig eller ikke mulig for meg i livet, for å gjenvinne engasjement og bygge meg opp igjen. Transformasjonen var svært helgjørende, og hvilken glede det er å kjenne det synge inni meg igjen. Jeg endte med å si opp jobben på universitetet for å kunne fokusere fullt og helt på å undervise, veilede, og støtte medmennesker til vekst, økt opplevelse av mening, helhet, ekthet, engasjement og livsglede. I april 2019 etablerte jeg FORBECH VINJE AKADEMIET, en tjeneste for undervisning og veiledning i helsefremmende transformasjon, og foredrag innenfor samme tematikk.