Opplevelse av sammenheng

Opplever du å være bevisst og ressurssterk, men likevel ha en tendens til å forstrekke deg? Har du følelsen av noe ugjort? Et driv inni deg som du lengter etter å forbinde deg til, men som du ikke riktig får tak på? Et dypt ønske om å få mer ut av jobb, relasjoner, av livet i sin alminnelighet? Kanskje kjenner du på et gap mellom det du lengter etter og det du opplever i hverdagen? Kanskje har du gått deg fast i spor som ikke gjør deg glad? Kanskje er det opplevelser av tomhet, uro, bekymring, resignasjon, og en følelse av utbrenthet som preger hverdagen din? Kanskje har du følelsen av at det må jo være noe mer til dette livet?

Kanskje er du nesten skamfull over å tenke slike tanker, siden du på overflaten, i dagliglivet, lever et vellykket liv. Men kanskje merker du likevel en uro som ikke lar deg i fred? Og dersom du snakker med venner og familie om det, så sier de kanskje:

‘Hva er det du mener, eller maser med, du har jo en flott jobb, karriere, utdannelse, god familie, partner, barn, fint hus, bil, klær, du er jo så vellykket, er du ikke fornøyd, hva mener du med tomhet, mangel på mening, uro, noe som mangler, noe mer, du har vel ingen grunn til å være nedfor eller deprimert. Det er om å gjøre å nyte det du har, Vi lever tross alt i et av verdens rikeste land.

Og kanskje høres dialogen du har med deg selv også slik ut? Kanskje skjerper du deg da, forsøker å legge lokk på uroen, og du  fortsetter som før?

“Å skjerpe seg” fungerer sjelden lenge av gangen. Følelsen av uro, den gir seg ikke. Uroen kan dempes i blant når vi for eksempel er på reise, trener, jobber litt ekstra, kjøper noe nytt, planlegger et selskap, eller vi finner en annen form for distraksjon. Men, uroen kommer som regel tilbake igjen, og den har en tendens til å bli sterkere og sterkere jo mer vi forsøker å skyve den vekk. Uroen er et signal om at selvfornyingskraften er aktivert, og at du inviterer deg selv til helt bevisst å bli med på reisen.

Det potensialet vi kan merke i oss når vi lytter innover, erfarer jeg som reelt. Det er fremtiden som kaller fra den delen av oss som er rent potensial, som ennå ikke er født eller virkeliggjort. Selvfornyingskraften er selve livskraften, den er gitt oss fra naturens side. Det er ikke noe vi mennesker trenger å skape. Det handler om å bli oppmerksom på hvordan den fungerer og å forbinde oss til den. Fornyingskraften har sitt utspring i det nivået av bevisstheten som ennå ikke har fått noen form, det er ufødt, det er ennå ikke virkeliggjort. Men samtidig er dette nivået i bevisstheten selve fundamentet for materialiseringen, for hvordan ikke-lokalisert potensial blir til lokalisert, konkret form, her og nå i tid og rom.

Når vi arbeider utfra ideen om at bevissthet ikke er noe vi har, men det vi er, og at vi alle lever sammen i et univers hvor bevisstheten er grunnleggende, da vil vi også kunne innse at bevisstheten er kontinuiteten, og at det formgitte er tidsbegrenset.

Det er derfor betydningsfullt å forstå, at når du arbeider for å videreutvikle og fornye livet ditt, relasjonene dine, drømmene og visjonene dine, så trenger du å benytte kapasiteten til å forbinde deg og lytte dypt inn i de ufødte, ikke-lokale dimensjonene av deg selv, av livet og bevisstheten, og du trenger å forstå at det du bringer fram inn i vår konkrete, fysiske verden, det er alltid tidsbegrenset.

De fysiske uttrykkene vi bringer inn i tilværelsen de er ikke designet for å vare til evig tid. Det som varer er selve skapelsesprosessen – fornyingsprosessen. Fornyingskraften er kontinuerlig, men formene som virkeliggjøres i tid og rom de er alltid tidsbegrensede.

I salutogenese er vi opptatt av å fremme oppbyggelige prosesser og få til en utvikling i retning av et stadig sterkere helseuttrykk.

Helsefremmende arbeid handler grunnleggende om folks muligheter til å påvirke og ha kontroll over forhold av betydning for helse.  Salutogense er læren om det som bringer helse (av latinske salus/helse eller velferd, og det greske genesis/kilde eller utspring). Målet med salutogenese er økt opplevelse av helse, trivsel og velvære for enkeltmennesker, familier, arbeidsplasser, lokalsamfunn, og storsamfunn. Et av de viktigste virkemidlene er å styrke opplevelsen av sammenheng, eller sense of coherence.

Helse består av flere menneskelige dimensjoner (fysisk, psykisk, sosialt, åndelig) som virker sammen i et hele. Å fremme helse handler om å styrke kapasiteten til å håndtere, forstå, tilpasse seg, og utvikle seg med smidighet og styrke. Det handler om å ikke bli overveldet og uhensiktsmessig tynget av livets uunngåelige vanskeligheter og dermed ha overskudd til hverdagens utfordringer og muligheter.

Ut fra en salutogen forståelse bedres eller svekkes helse avhengig av hvordan ressursene våre er utforsket, tilgjengeliggjort og hensiktsmessig tatt i bruk. Ressursene kan være psykologiske, intellektuelle, materielle, åndelige, sosiale og kulturelle. En styrkende helseutvikling stimuleres av at personen oppøver en introspeksjon – sanse – reflektere – handle kompetanse for styrking av opplevelse av sammenheng. Denne selvomsorgsprosessen kalles ‘Selvtuning’. Det overordnede målet i salutogenese er å identifisere og stryke en god helseutvikling, og å identifisere og snu en nedbrytende utvikling. Helse er dynamisk og alltid i endring.

I undervisnings- og veilednings-programmet LivsKlok ønsker vi å stimulere helseutviklingen slik at personen beveger seg mot stadig større forbindelse til, og integrasjon av egne følelser og behov, tilknytning til andre, og utvikling av en moden tro på å være en del av et større hele. En styrkende helseutvikling gir økende opplevelse av å ha det godt, av mening, vitalitet, engasjement, av ro og glede. En styrkende helseutvikling innebærer som regel mer våken bevissthet, det gir økende trivselsevne, kapasitet til å holde større kompleksitet, og frembringer gradvis større opplevelse av koherens eller sammenheng.

En nedbrytende helseutvikling beveger seg mot stadig mer frakobling fra egne følelser og behov, isolasjon fra andre, og manglende tro på å ha en verdifull plass i en inkluderende verden. En nedbrytende helseutvikling gir gradvis redusert opplevelse av å ha det godt, av mening, vitalitet, engasjement, av økende uro og mindre glede.

Min erfaring er at programmet LivsKlok, stimulerer en persons kapasitet til å holde større kompleksitet, merke dypere resonans, modning, mening, glede og vitalitet.

Jeg erfarer at undervisnings- og veiledningsprosessen oppleves helsefremmende, helgjørende og bevisstgjørende for den som gjennomgår den, og at den ofte er til glede og nytte for menneskene rundt.

En transformasjon innebærer endringer på identitetsplan, og i en persons verdisystem.  Tre nivåer av endringer må skje for at en transformasjon skal være fullstendig. Det må skje endringer i hvordan en person forstår seg selv (psykologisk nivå). Det må skje endringer i hva personen tenker om andre, om livet, om verden, om universet (verdi- og livssynsnivå). Det må skje endringer i atferd ved at det utvikles nye ferdigheter som muliggjør integrering og kroppsliggjøring av det endrede verdi- og livssynet (atferdsnivå).

I undervisnings- og veiledningsprogrammet LivsKlok utvikles en vekstorientert relasjon mellom klient og veileder preget av undring, lytting, åpenhet, støtte, trygghet og tillit. Kvaliteten på relasjonen er av betydning for klientens mulighet til å utforske og få en fornemmelse av eget driv, nåværende antagelser og måter å være på. Prosessen bidrar til at klienten kan bevisstgjøre og utvide kapasiteten til mer nyansert meningsdannelse, som i sin tur gir mulighet til utvikling av nye væremåter, ferdigheter og kapasiteter. I programmet er vi ikke opptatt av fortiden for å utvikle oss emosjonelt, vi er opptatt av den meningen som ble tillagt det som skjedde som fremdeles er aktivt i dag. Fokuset er på hvordan vi som voksne, med de ressursene vi nå har, kan utforske meningen vi skapte rundt den gamle historien og forstå den på nye måter. Vi ønsker å identifisere og få innsikt i meningsdannelsen og betrakte den fra den voksnes evne til å se nyanser, ulike perspektiv og paradokser.

Veiledning er ikke psykoterapi, jeg er ikke psykolog. Jeg har en doktorgrad i salutogenese og helsefremmende arbeid. Til forskjell fra å ha samtaler som har fortiden som omdreiningspunkt, er disse samtalene i programmet orientert rundt den fremtiden du gjerne vil skape for deg selv og andre. Vi arbeider sammen som partnere for å avdekke og utforske det som til nå har hindret deg i å få tatt ut ressursene og styrkene dine så optimalt som mulig. Jeg ønsker å støtte deg i å utvikle din selvomsorg, slik at du kan få solid kontakt med ditt indre driv. Ønsket er at du kommer i en oppbyggelig helseutvikling, at du utvikler robusthet, og raskt finner fotfestet skulle du oppleve å vakle. Målet er at du opplever å leve i god overensstemmelse med ditt indre driv, at du er bevisst og forbinder deg til den alltid pågående selvfornyingskraften og at du dermed opplever deg fleksibel, smidig, sterk, og i utvikling. Målet er at du øker kapasiteten til identifisering, omdanning og fornyelse av gamle fastlåste mønstre og at du er i en styrkende helseutvikling som gir økende opplevelse av sammenheng og trivsel. Du vil kunne merke det som økt opplevelse av mening, vitalitet, engasjement, og av stødighet, fleksibilitet, ro og glede.

VEILEDNINGEN ER IKKE BEHANDLING

Veiledning er ikke behandling for vanskelige emosjonelle utfordringer slik som alvorlig depresjon, angst eller traumer. Dersom du opplever noe av dette, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med din fastlege for utredning og tradisjonell behandling i stedet. Får du allerede behandling for en psykologisk utfordring, ber jeg deg om å informere terapeuten din om at du deltar i veiledningsprogrammet. Programmet kan endre din nåværende måte å betrakte livet på.